Det største arbeidet vi har påbegynt i hagen vår er å anlegge gangveier og små stier. Dette arbeidet er vi ennå ikke ferdig med, men vi håper å bli ferdige med de stiene vi har gravd ut i løpet av sommeren i år. Se denne linken for hvor langt vi kom i fjor, sommeren 2014. Men slik var utgangspunktet i juni 2014. Belle står og skuer utover ugress og sand, og er vel egentlig rimelig oppgitt, for når kommer dagen da ho kan trø morgenturen sin rundt huset på grønt, fløyelsmykt gress??? Jeg har tidligere nevnt at det er lurt å ha en hageplan, en tegning, for hvordan man ønsker at hagen skal se ut. Jeg har laget en slik for hagen vår, så da vi startet opp arbeidet ute, var det enklere å vite hvor vi skulle begynne. Jeg startet rett og slett med å snu riva på hodet, og brukte skaftet til å streke opp kantlinjene for hagestiene vi ønsket å lage, og så var det bare å begynne å grave. Det er Stein som står for gravearbeidet i hagen vår. Med håndmakt har han gravd ut alle stiene, redskapene han har brukt er enkle: spett, spade og trillebår. Gjett om han har flyttet rundt på noen tonn med sand og stein i den trillebåra. Nedenfor ser dere noen av stiene slik de så ut på forsommeren 2014, året etter at de var gravd ut. Tomta vår er relativt stor - vi eier to mål, men disponerer over to mål til, og det har vært - og er fremdeles - en del områder som må ryddes for stein, gresstuer og diverse før vi kan anlegge plen, blant annet bak huset og der som hundegården var tidligere. Vi fikk ryddet en del i 2012-2013, men fikk dessverre ikke sådd plenfrø, og det grodde seg til med ugress og diverse igjen, så vi måtte begynne på nytt igjen med å rense ugress, fjerne gresstuer etc. i fjor. Snakk om dobbeltarbeid! Sommeren 2014 skulle det bli plen! Men - typisk oss - vi hadde ikke vært tidlig nok ute med å bestille kompostert jord, så vi fikk ikke tak i den jorda vi ønsket å blande i den allerede eksisterende, så vi bare bestemte oss for å så på den jorda som var. Stein hadde frest inn kukompost og kalk, og vi tok sjansen på at det var nok. Og endelig fikk vi sådd gressfrø på en liten del av det som skal bli plen. Målet er egentlig å ha så lite plen som mulig, men vi før vi kommer så langt at hagen er dekt av planter, trær, busker, stein og diverse, må vi nok belage oss på å ha plen noen år. Bedre det enn sand! Jeg lå på knær og røsket og sleit opp gresstuster og ugress, kunne jo ikke bruke maskin, da ville jo kantene til stiene bli ødelagt. Igjen: Snakk om dobbeltarbeid. Men på den annen side; fin trim, frisk luft i massevis, og... vel.... læringskurven var bratt, og knær og fingre såre! Som dere ser, det ble plen etter hvert i fjor sommer. Veeeeldig spent på hvordan det ser ut under snøen i år! På om det blir plen, om jordlaget var tykt nok... om... jaja, som sagt: Spent! Etter at vi hadde gravd ut stiene, sollet vi jorda og tok vare på den. Vi kunne jo ikke la noe jord gå til spille. For her er faktisk mye god matjord. Så var det å legge kantsteinene. Dette arbeidet er det jeg som har stått for. På høsten i fjor kunne vi endelig begynne å fylle grus i gangstiene. O' lykke! Det er mange materialer å velge mellom når man skal anlegge hagestier, men det er viktig å velge et materiale som passer inn i helheten. Vi valgte å bruke grus; å bruke for eksempel beleggningsstein ville ikke gi det rette intrykket, det ville bli for striglet og pent, og ville ikke passe inn her på skogstomta vår. Vi ønsker å bruke naturmaterialer, og selv om vi bor i skogen, er vi veldig glad i stein...! Vi liker også å bruke skiferheller for å skape variasjon i uttrykket i hagen. Det beste for slike hagestier, er å velge grus eller pukk fra knust fjell. Disse massene pakker seg bedre til et noenlunde fast dekke enn naturgrus gjør, altså grus fra sandtak. Grusen bør være velgradert med kornstørrelser på anslagsvis 0-8 mm og lagtykkelse på ca 5-6 cm. Vi har en lagtykkelse på over 10 cm. Dette blir en forholdsvis fast grusvei. Hvis man ønsker et grovere uttrykk uten finpartikler, kan kornstørrelser på 8-12 mm være egnet. Det kan være nyttig å diskutere kornfordeling og farge på grusen med grusleverandøren. Ideelt sett burde vi kanskje hatt en tykk duk av typen vevd plastduk under grusen, men vi har så mange grusstier, at det ville blitt fryktelig dyrt - vi undersøkte! Men velger man å bruke plastduk, bør man huske på å la den dekke kantene også. Deretter kan man fylle med ca. 10 cm subbus, komprimere den og ha på singel/grus. For å gjøre det ekstra tett kan man også bruke steinmel før grusen. Er man plaget med maur er dette smart, maur går ikke i steinmel.