@champagnehagen Sammen med Marianne med @inspirasjonsguidennorge og en utvalgt jury, har jeg oppgaven å finne de flotteste uterommene i Norge til Gullfjæren Interiør Awards, som kårer de beste instagramprofilene, som skriver om interiør. Se mer her. Det er utrolig mange flotte uterom i Norge, det har derfor vært litt av en oppgave. Men vi har heldigvis…
Ingrid har lagd en ny flott utestue i hagen. Her deler hun tegninger, tips og råd om hvordan du går frem.
Når uterommet skal fargesettes, er det viktig å tenke hus og terrasse som helhet. Se hvilke farger og trender som gjelder for terrasse-sesongen 2019!
Har du liten plass kan du likevel få mye ut av hagen din. Og følger du rådene til Anne Marit Skovly, kan du lykkes virkelig godt i år.
Her får du massevis av tips til ting det kan være lurt å tenke gjennom før du starter å lage din egen hage. Stor eller liten hage, stram eller romantisk?
Uteplanter som tåler alt! Her har vi samlet de 10 beste til din hage som pynter og er umulige å ta knekken på.
Vi går mod lysere tider, og snart kan vi igen nyde aftenerne på vores terrasse. Se læsernes idéer til ly og læ på terrassen, og få flere udeaftener på terrassen.
Planlæg dit blomsterbed i februar eller marts, hvis du vil have blomster i fuldt flor hele sommerhalvåret. Få tips til opbygning, placering og plantevalg.
TIPS! Veien til en pen og velstelt hage kan virke lang og slitsom, men med disse fem tipsene vil du få drømmehagen på null komma niks.
Det største arbeidet vi har påbegynt i hagen vår er å anlegge gangveier og små stier. Dette arbeidet er vi ennå ikke ferdig med, men vi håper å bli ferdige med de stiene vi har gravd ut i løpet av sommeren i år. Se denne linken for hvor langt vi kom i fjor, sommeren 2014. Men slik var utgangspunktet i juni 2014. Belle står og skuer utover ugress og sand, og er vel egentlig rimelig oppgitt, for når kommer dagen da ho kan trø morgenturen sin rundt huset på grønt, fløyelsmykt gress??? Jeg har tidligere nevnt at det er lurt å ha en hageplan, en tegning, for hvordan man ønsker at hagen skal se ut. Jeg har laget en slik for hagen vår, så da vi startet opp arbeidet ute, var det enklere å vite hvor vi skulle begynne. Jeg startet rett og slett med å snu riva på hodet, og brukte skaftet til å streke opp kantlinjene for hagestiene vi ønsket å lage, og så var det bare å begynne å grave. Det er Stein som står for gravearbeidet i hagen vår. Med håndmakt har han gravd ut alle stiene, redskapene han har brukt er enkle: spett, spade og trillebår. Gjett om han har flyttet rundt på noen tonn med sand og stein i den trillebåra. Nedenfor ser dere noen av stiene slik de så ut på forsommeren 2014, året etter at de var gravd ut. Tomta vår er relativt stor - vi eier to mål, men disponerer over to mål til, og det har vært - og er fremdeles - en del områder som må ryddes for stein, gresstuer og diverse før vi kan anlegge plen, blant annet bak huset og der som hundegården var tidligere. Vi fikk ryddet en del i 2012-2013, men fikk dessverre ikke sådd plenfrø, og det grodde seg til med ugress og diverse igjen, så vi måtte begynne på nytt igjen med å rense ugress, fjerne gresstuer etc. i fjor. Snakk om dobbeltarbeid! Sommeren 2014 skulle det bli plen! Men - typisk oss - vi hadde ikke vært tidlig nok ute med å bestille kompostert jord, så vi fikk ikke tak i den jorda vi ønsket å blande i den allerede eksisterende, så vi bare bestemte oss for å så på den jorda som var. Stein hadde frest inn kukompost og kalk, og vi tok sjansen på at det var nok. Og endelig fikk vi sådd gressfrø på en liten del av det som skal bli plen. Målet er egentlig å ha så lite plen som mulig, men vi før vi kommer så langt at hagen er dekt av planter, trær, busker, stein og diverse, må vi nok belage oss på å ha plen noen år. Bedre det enn sand! Jeg lå på knær og røsket og sleit opp gresstuster og ugress, kunne jo ikke bruke maskin, da ville jo kantene til stiene bli ødelagt. Igjen: Snakk om dobbeltarbeid. Men på den annen side; fin trim, frisk luft i massevis, og... vel.... læringskurven var bratt, og knær og fingre såre! Som dere ser, det ble plen etter hvert i fjor sommer. Veeeeldig spent på hvordan det ser ut under snøen i år! På om det blir plen, om jordlaget var tykt nok... om... jaja, som sagt: Spent! Etter at vi hadde gravd ut stiene, sollet vi jorda og tok vare på den. Vi kunne jo ikke la noe jord gå til spille. For her er faktisk mye god matjord. Så var det å legge kantsteinene. Dette arbeidet er det jeg som har stått for. På høsten i fjor kunne vi endelig begynne å fylle grus i gangstiene. O' lykke! Det er mange materialer å velge mellom når man skal anlegge hagestier, men det er viktig å velge et materiale som passer inn i helheten. Vi valgte å bruke grus; å bruke for eksempel beleggningsstein ville ikke gi det rette intrykket, det ville bli for striglet og pent, og ville ikke passe inn her på skogstomta vår. Vi ønsker å bruke naturmaterialer, og selv om vi bor i skogen, er vi veldig glad i stein...! Vi liker også å bruke skiferheller for å skape variasjon i uttrykket i hagen. Det beste for slike hagestier, er å velge grus eller pukk fra knust fjell. Disse massene pakker seg bedre til et noenlunde fast dekke enn naturgrus gjør, altså grus fra sandtak. Grusen bør være velgradert med kornstørrelser på anslagsvis 0-8 mm og lagtykkelse på ca 5-6 cm. Vi har en lagtykkelse på over 10 cm. Dette blir en forholdsvis fast grusvei. Hvis man ønsker et grovere uttrykk uten finpartikler, kan kornstørrelser på 8-12 mm være egnet. Det kan være nyttig å diskutere kornfordeling og farge på grusen med grusleverandøren. Ideelt sett burde vi kanskje hatt en tykk duk av typen vevd plastduk under grusen, men vi har så mange grusstier, at det ville blitt fryktelig dyrt - vi undersøkte! Men velger man å bruke plastduk, bør man huske på å la den dekke kantene også. Deretter kan man fylle med ca. 10 cm subbus, komprimere den og ha på singel/grus. For å gjøre det ekstra tett kan man også bruke steinmel før grusen. Er man plaget med maur er dette smart, maur går ikke i steinmel.
De nordiske hagene er de vakreste i verden. I Norge, Danmark og Sverige finnes flere hundre tusen ivrige hageeiere. Her er 11 inspirerende hager.
Uteplanter som tåler alt! Her har vi samlet de 10 beste til din hage som pynter og er umulige å ta knekken på.
Vi skriver om hva som skjer i vår egen hage, hager i utlandet, blomstershow råd og tips og plante nyheter.
...er godt for magen! Opprinnelig et aldri så lite ordtak for å få folk til å spise ...
Her får du massevis av tips til ting det kan være lurt å tenke gjennom før du starter å lage din egen hage. Stor eller liten hage, stram eller romantisk?
Homeowners and gardeners often spend lots of money removing tree stumps, but there is a better way! With a bit of diligent wood-working, homeowners around the world have turned tree stumps and logs found in their own yards into beautiful tree stump planters full of blooming flowers!
Møbler, senge, køkkener, ja hele huse! Paller kan bruges til at bygge alle mulige (og næsten umulige) projekter. Se bare her!
WhitLit is a remarkable event which happens just 15 minutes train ride from Faversham. Head for Whitstable Castle on the weekend of 13-14 May – an appropriate setting for the fourth Whitstable…
De fleste med hage ønsker å skjerme favorittuteplassen for innsyn og det finnes mange meter med thuja og flotte levegger til dette formålet. For oss som måtte ha hele 10 meter med levegg og i tille…
Riv av et skudd med hæl Klipp av evnt. bark som følger medNå i juli er den perfekte tiden til å lage nye busker og trær – helt gratis! Den letteste metoden å bruke er halvmodne stiklinger. Det vil si at de er ikke helt nye (urteaktige) og heller ikke helt vedaktige. Når de er på dette stadiet slår de rot mye fortere. På bildene tar jeg stiklinger av gulbladet svarthyll (Sambucus nigra 'Aurea'), men de fleste busker og trær kan brukes, også vintergrønt. Noen planter bruker lenger tid og er litt vansklig å få røtter på f.eks. lønner og bjørk. Slik tar du halvmodne stiklinger: - Riv av et sideskudd med hæl, i denne lille biten av selve kvisten sitter det hormoner som gjør at rotningen går fortere. Klipp av evt bark som ble revet av. - Klipp av den myke toppen på stiklingen. Du vil at stiklingen skal bruke energi på å sette røtter, ikke på å vokse. Det mye toppskuddet kolapser ofte, så klipp det bort. - Ta av de nederste bladene, der stiklingen skal være nede i jorden. Er bladene store begrens bladstørrelsen, slik at stiklingen din ikke fordamper for mye vann. - Sett den ferdige stiklingen i pottekanten. Langs kanten av potten er det varmere, og jorden er bedre drenert så der roter stiklingene seg fortest. - Sett potten med stiklingene et lyst sted uten direkte sol. Dekk potten med hvit plast. Er temperaturen der du bor rundt 20 grader, kan de godt stå ute på denne tiden. Pass på å holde potten fuktig. - Etter 3–4 uker bør du kunne se hvite røtter komme ut i bunnen av potten. Men dette kan variere fra planteslag til planteslag. Rhododendron kan bruke så mye som 10 måneder på å slå rot. - Den første vinteren bør plantene plantes på en beskyttet plass eller overvintres i en kjeller. Jeg planter de ned i bakken og dekker de godt med granbar. Kutt av den mye toppen av stiklingen Ta av de nederste bladene Begrens bladstørrelsen Ferdig stikling Sett stiklingen i pottekanten Ferdige stiklinger Copyright Photograph © Kenneth Ingebretsen
Her får du den etterspurte og miljøvennlige oppskriften på et effektivt middel mot bladlus. Og hjelpen finner du i kjøkkenskapet ditt.
